Godt nyttår! Den 1. januar var det to år, ti måneder og nitten dager siden jeg ble syk med covid-19, og det betyr at jeg har levd med langcovid i mer enn to år, men mindre enn tre år. Kanskje er det ikke kronisk.
♪Vem vet, inte jag ♫
For et halvt år siden jublet jeg - høyt i sky♪ - over at jeg var blitt meg sjøl igjen. Hukommelsen var tilbake, retningssansen, til og med følelsen av å henge med i sosiale sammenhenger, evnen til å diskutere politikk og fag; jeg kunne gå på restaurant, kafé og reise på tilrettelagte ferier. Fatigue var fortid. Jeg hadde innretta livet så ikke jeg fikk PEM-anfall1, og hadde ytterst sjelden migrene. Jeg var helt i hundre, boblende lykkelig.
Det var vidunderlig. Tenk at jeg ble meg sjøl igjen og kunne gjenerobre min verdige plass i De friskes laug!
Så hvorfor skriver jeg i fortid? Hva skjedde?
Jeg begynte å jobbe.
Var det liksom feil? Det var kjempegøy. Det er kjempegøy å jobbe!
Nå har jeg jobbet 26 prosent i fire måneder, og i løpet av denne tida har jeg vært syk (med noe annet enn langcovid) to ganger. Da jeg var syk, kom alle de kognitive symptomene tilbake med full styrke. Jeg mista koordinasjonsevnen, konsentrasjonen, språk, balanse – og nå har jeg begynt å merke det på hukommelsen også. Jeg vil ikke innrømme dette, men det er sant.
Dette kjenner jeg igjen, og merker hvor svekket evnene mine blir ved minste motstand – for eksempel en dårlig natts søvn. Kvalm ved minste fysiske anstrengelse. Verk i kroppen, i hodet, i huden og håret. Aura, migrenetendenser, en utslitthet som nærmer seg fatigue. Hjelp! Er PEM tilbake?
Jeg hviler oftere, snart like ofte som før jeg «ble frisk», men har likevel ikke henta meg inn kognitivt. Hjelp! Må jeg hvile enda mer? Jobbe mindre? Jobbe mer hjemme og reise sjeldnere på jobben? Prioritere fysisk fostring framfor jobben? Tenke mindre på hva jeg burde gjøre? Meditere mer? Slutte å bekymre meg?
Det jeg ønsker meg av 2025, er egentlig svar på alt dette; svar på spørsmålet som lurer som et spøkelse bak alt jeg har skrevet siden 7. mars 2022: Er det kronisk eller blir jeg helt frisk?
PEM: Post exertional malaise, anstrengelsesutløst symptomforverring, er en uforutsigbar drittpakke typisk for utmattelseslidelser. «Utmattelsen kan forverres umiddelbart etter en aktivitet eller med en forsinkelse på timer eller dager. Forverringen er en reaksjon på en relativt liten anstrengelse. Alle typer anstrengelse, sansebelastning, fysisk eller kognitiv aktivitet og følelsesbelastning, kan utløse PEM. Hvilke symptomer som forverres, har ikke alltid sammenheng med anstrengelsen. En fysisk anstrengelse kan f.eks. påvirke de kognitive problemene» (Se ME-foreningens hjemmeside).