Hjernetåke? Nei takk
Hva er problemet med hjernetåke? To måneder etter covid-19-smitten dokumenterte dagboka opprør.
68 dager etter covid-19:
Jeg er dement på ekte og engstelig for at det på ordentlig at ikke jeg greier å skrive – at det jeg skriver nå, er helt ubegripelig med alle mine sine mine innskutte perfiditeter og distraksjoner og dulgte budskap pakket inn i tull. Jeg mener, jeg VET!!! jo allerede at ikke jeg fungerer til å skrive konsist og klokt. Det er jo derfor jeg er 100% sykmeldt med langcovid. Fordi veilederne advarte meg mot å prøve å skrive på avhandlinga. De hadde erfart, både sjøl og kolleger, at det var høyrisikosport der arbeid kunne bli ødelagt, å presse seg til å forske mens de var koronautmatta.
De kalte det «hjernetåke».
Det gjør ikke jeg! Jeg synes jeg har blitt mye rart, mye rotete, mye rævva, men ikke sløv. Jeg er:
- ukonsentrert
- Ufokusert
- glemsk
- senil
- dement
- språkforvirra
- og mangler eksekutivfunksjon
Men det er ingen tåke i hjernen.
HMPF! Nei, da skulle du sett! Hmphfh indeed.
913 dager siden covid-19:
Fra første gang jeg hørte ordet «hjernetåke» har jeg hatet det. Jeg har fornektet at dette skulle gjelde meg. Jeg har insistert til hver eneste person som har tatt opp «hjernetåke» med meg
- det er ikke få! Alle kjenner tydeligvis noen som har vært rammet av «hjernetåke», og alle synes det er viktig å fortelle meg om dem når jeg prøver å fortelle om mine symptomer -
og hvis jeg har klart å få tilbake ordet, har jeg petimetersk presisert:
- Nei, hjernen min har heldigvis ikke blitt tåkete. Jeg føler meg ikke uklar. Jeg mistet hukommelsen og mange kognitive evner, som koordinasjon, konsentrasjon, fokus og språklige ferdigheter. Dette «hjernetåke» kjenner jeg meg ikke igjen i!
De har vært sånn middels interessert, vil jeg si. Et eksempel:
556 dager etter covid-19:
AAAAAAAAArrrGGGGHHHHH!!!! I dag møtte jeg enda en som absolutt ville fortelle meg om «noen andre de kjenner som har hjernetåke». Jeg lider ikke av tåke, jeg har mistet hukommelsen, kunnskapen og ferdighetene! Det er ikke tåkete i hjernen min!
Jeg går rett i forsvarsmodus hver gang noen har opplevd denne «hjernetåka», jeg avbryter og forklarer med hektisk stemme at dette ikke gjelder meg.
- Jeg har ikke hjernetåke! Jeg har en ekte diagnose, en ny og spennende sykdom i den medisinske forskningsfronten!!!
Jeg vil ha meg frabedt det uvitenskapelige ordet. Det minner om «ammetåke», langt fra fagterm for ekte medisinsk symptom, men desto tettere opp mot kvinnefiendtlig tåkelegging, latterliggjøring og diffusitas1.
Siden alt er bedre i Sverige, heter ingen symptomer noe med «tåke» på svensk. Der heter ett av hovedsymptomene på långcovid hjärntrötthet (hjernetrøtthet). Tack, snälla mamma, att jag inte är sjuk, bara svensk.
“Jag kan förnimma mig själv långt inne i kroppen, någon som undrar. Men det är så dovt att jag knappt hör.
Jag är ett livs levande mysterium och hade min kropp kunnat förvalta sin energi, hade jag haft fullt utvecklad panik. Nu kan jag knappt bli upprörd längre.
Jag har förlorat förmågan att argumentera, ger istället upp redan där meningarna går isär”.
Annah Björk: Jag är inte här, det här händer inte. 2023: s. 63Legene ufarliggjør, tilslører og latterliggjør det som for dem er vanskelige pasienter - fordi de ikke klarer å hjelpe dem. oss! - med liksomdiagnosen diffusitas. Også kalt MUPS (medisinsk uforklarte plager og sykdommer).