Tre nonner kommer inn på en øre- nese- halsklinikk
Ny episode fra såpeoperaen "Kvinnen som mistet Hjernen, Skrev som Besatt og fant Den igjen!" To år, fem måneder og ti dager etter covid-19, og én måned etter covid-19 for andre gang...
… står jeg på skjelvende bein på en improvisert scene og snakker i mikrofon til et smilende publikum som myser mot sola. Noen sitter på plenen, noen står klemt inn mellom rødbetene, knutekålen og blåbærbuskene. To slektninger har havna helt inne i søtmispelen. I plommetreet henger en skeiv skrangleplakat etter rødkrøllete gavebånd. Med krokete kråketær står det: mariawattne.substack.com . Jeg har skrevet dette sjøl, laminert og hengt den opp så alle kan se. Nå var det på tide å kreve min plass i det offentlige rom, syns jeg.
Med støtte fra det forrykende fellesskapet Ida Jackson har skapt, tok jeg sjansen på å skape noe sjøl - og snakke høyt om det. Jeg inviterte til en snill liten slamscene/litterær salong innenfor trygge rammer av min elskede HageLarm-festival. Siden det kreative kollektivet heter Heksesirkel, kalte vi scenen for «Heksehyl i hageland». Det ble knallgøy.
Ekte kunstnere, forfattere, musikere, håndverkere, aktivister og rimsmeder ville opptre sammen med … moi?! Helt fra det gikk opp for meg at Mai Vo, Hilde Østby, Anne Kolbjørnsdatter Skaare, Ingvill Aalborg, Gjerd Synøve Helgerud og Kjell & Sokrates faktisk ville framføre kunsten sin hos meg, holdt sommerfuglene fyrverkerifolkefest i mine indre gemakker.
Prestasjonsangst er presserende greier. Etter hvert var det liten tvil om at hvis jeg skulle være med, måtte jeg sjøl i ringen (for ikke å si heksesirkelen) først. To gode grunner: A) Få det overstått og B) Slippe å hoppe etter Anette Sagen.
Teksta jeg framførte var nok mer publikumsfrieri enn ordkunst. Men som alt jeg skriver, viste også denne seg å handle om hvor ute av kontroll hjernen min har vært de siste par åra og hvordan den fortsetter å skjene vilt i alle retninger. Så jeg synes det er relevant å dele teksta her. Håper du har lyst til å gjøre et forsøk på å lese standup? Selvmotsigelser gjør livet mer spennende, kunne kanskje vært et motto. Leses i eskalerende tempo. Vi prøver:
«Tre nonner kommer inn på en øre- nese- halsklinikk»
- Hå-hå-hå!
- Hø-hø, tenker dere vel nå. - Er dette standup allikavel? Gammaldags vitsemakeri i beste sendetid?
Nei dette -
Det er en ekte episode fra Mitt liv, dette her. Det Sanne ™ - såpeoperaen, den komiske reality-tragedien som utspiller seg. Her. Nå. Mitt liv, minutt for minutt™. Faktisk.
Her og nå er dere med, også! Artig!
Dette hendte meg! - Det er ganske vist, som hu sa, brura
Eller, vent litt, var det gåsa? I det danske eventyret om fjæra og de fem hønsene. Høns? Åssen havna jeg her, i hønsehuset? Jeg var jo på vei inn til ørelegen for et øyeblikk siden-
- A ha! Eller
Q E D, som vi sier
Quad erat demonstrandum. Hvilket bare burde bevise
hva jeg ville vise: Hjernens uransakelige sprang. Hønsehjernen min
Hvordan den tar meg med fra øresus til hønsehus og kvirrevirrevitt- Kvitt til dobbelt og tilbake igjen
«Og dét på to minutter!»
- som hjelperne til Askeladden sier i et annet folkeeventyr
I hvert fall ifølge Ivo Caprino.
Men jeg ville … si … hva jeg ville … Foreløpig foretrekker jeg foredrag og gjør meg ufordragelig ved å forelese i langdrag mens jeg trekker og drar det jeg skal si ut i en lang, lang tråd som kanskje begynner her og nå, men ruller og går
løpsk
i takt med at hippocampus mister enhver form for rød tråd, ender med å heste som en hals; nei, helse som en hast; nei! Halse! Halse som en havhest, hengende etter tanken, og miste fokus, mål, mening og pusten og ende uten en tråd
overhodet
Nå når det gjelder at jeg heller
Forteller
Og det jeg skulle ville heller fortelle forklare, formidle, foredra og foretrekke å trekke ut av
Hatten
Der oppe over hodet hvor jeg ikke hadde noe
overhodet
Det var noe
Noe om ikke oppå, men inni hodet
Hvordan er det inni hodet
Hvordan føles det å bo der
Når tankeneløperavgårdepådennemåtenheletida hele dagen hele natta hele døgnet
Sånn! Sånn er det
I mitt liv, mitt liv
Denna dag, ett liv
Alla dar, drittliv
Fra mars til august til oktober og januar
Og hvis du nå egentlig bare venter på svar - Ja, hva er det som skjer når tre nonner kommer inn på en øre-nese-halsklinikk? I Oslo, i forrige uke.
Så kan jeg fortelle at de besto høreprøven bedre enn meg, enda jeg heter Maria og alt. De måtte bare inn bak et avlukke og brette til side først ett lag med hodetørkle og så tre lag med stiva hvit kyse. Og så hørte de det samme som alle oss andre igjen.
Og den hinsides hysterisk hilarious opplevelsen det var for meg å sitte på venterommet sammen med dem, må jeg visst fortelle om en annen gang. Hvis noen kan minne meg på det?
Fint, tusen takk!
Takk for at du ville høre på meg. Takk for at jeg får lov til å breie meg. Det viser seg at jeg har ganske lyst til akkurat det.
PS: Hvis du har lyst til å bli like inspirert som jeg ble av Heksesirkel, så meld deg – gratis! – på Sort messe. Da får du det Ida Jackson tilbyr gratis av skrivekurs/kreativ frigjøring, men risikerer å få uimotståelig lyst til å kjøpe hele Heksesirkel-kurset.