♫ ♪ Hello, dagbok, my old friend ♫ ♪ Ville bare få notert ordet jeg har kommet på, som er ironisk og grufullt at jeg brukte timevis i dagevis på å skrive sidevis om uten å huske: Ordet for hva jeg har mistet når ikke jeg kan skrive lenger.
SPRÅKFØLELSEN!
Det heter den, den innebygde intuisjonen som alltid har fortalt meg hva som er riktig grammatikk, ortografi og syntaks, uttale, tonem og register. Den som gjør at jeg føler at jeg jukser når jeg «gjetter» riktig svar fordi jeg alltid vet det skråsikkert basert på magefølelsen, basert på følelsen. Den følelsen. Språkfølelsen.
#denfølelsen når språkfølelsen er klin vekk
Og i går kunne jeg ikke skrive en ญ riktig. Jeg dør sakte nå.